Embedded Files
Sommerprosjektet til Memoar har nå vedvart i flere måneder, og våren har omsider kommet. I løpet av denne perioden har våre dyktige medarbeidere evnet å høste flere titalls intervjuer av gjester til Bergen – alle med en familiær (om så vag) knytning til Norge. I samarbeid med Bryggens Museum satte Memoar i gang et prosjekt for å samle inn fortellinger om migrasjon til og fra Norge. Gjennom sommeren 2025 ble det sanket inn et mangfold av intervjuer, korte og lange, på norsk og engelsk, med både eldre etterkommere og yngre representanter for deres familier.
Les mer om dette på vår blog.
I skyggen av Finnmarksvidda, ved munningen av Altavassdraget, ligger byen Alta. Den nordligste byen i verden med et femsifret innbyggertall, Alta forblir et knutepunkt for diverse folkegrupper … og utgjør følgelig en vedvarende, levende beretning om identitetsforhandling. Gjennom en rekke personlige vitnesbyrd fra lokale hold, avdekkes det i denne teksten to temaer som stadig former regionens særpreg: en gradvis og kompleks fornorskningsprosess rettet mot regionens minoritetsgrupper og de vedvarende arrene etter den tyske okkupasjonen.
Les mer om dette på vår blog.
Det multikulturelle mennesket er et moderne fenomen i utbredt skala. Tidligere – meget tidligere – hadde vi raringer som Diogenes av Sinope som påropte seg en kosmopolitisk identitet, til grov forargelse for det gammelgreske bystat-samfunnet. Romani-folket, likeså, har vandret på tvers av jordkloden siden tidlig middelalder med et dusin forskjellige ferdigutviklede språk og "nasjonaliteter" og ende flere evig ulmende i den etymologiske smeltedigelen… men det er allikevel noe ytterst annerledes … og ytterst moderne med det hele.
Les mer om dette på vår blog.
I etterdønningene av Vietnamkrigen ble landets sosiale og økonomiske strukturer radikalt omformet. For mange i middel- og overklassen betydde den kommunistiske seieren et totalt brudd med tidligere liv – tap av både eiendom, yrke og sosial status.
Les mer om dette på vår blog.
I dag er Norge blitt et land som selv tar imot folkemigrasjon. Den norske nasjonalstaten har sådan blitt amerikanisert: det er ikke lenger snakk om et land som knyttes spesifikt til en etnisk identitet (om det noensinne fullt-ut var så), men heller en nasjon med et felles språk og et felles statsapparat, hvor man nærer tilslutning til visse kulturverdier som stadig får tilført nye fremmedartede påfunn. På slik vis er frossenpizza, curry, taco og kebab i dag bedre representative utvalg for det norske matbord enn gravlaks og flesk-og-duppe.
Les mer om dette på vår blog.
Mange samer, kvener og nordmenn reiste til USA i håp om et bedre liv. Norge på 1800-tallet var preget av fattigdom og generell mangel på muligheter, spesielt i Nord-Norge. Mange så til USA som friheten og mulighetenes land, hvor det ellers umulige simpelthen var grobunn for et eventyr. I Alaska spesifikt fristet jobbmuligheter i gruvene, samt ryktet om at det var gull å finne i den kalde tundraen.
Les mer om dette på vår blog.
Blant norskættede amerikanere står det kulturelle arvegodset stødig, selv om de faktiske ordene for lengst har gått tapt. I møte med utvandrernes etterkommere blir det tydelig: det norske språk anses ikke lenger som kilden til innvandreridentiteten. For norsk-amerikanerne er det heller lutefisk-måltider, syttende mai, lefsebaking og julekaker – tradisjoner som nær sagt har blitt likt esoteriske ritualer for å mane dem ut av den amerikanske smeltedigelen.
I juli 2025 har Memoar arbeidet med et utvalg intervjuer som tematiserer norsk-amerikanske etterkommere og deres forhold til slekt, identitet og tilhørighet.
Utvandrerhistoriene her nevnt er samlet inn av innvandrere, samt barn- og barnebarn av innvandrere. Innholdet beskjeftiger seg på samme populasjonsgruppe av utvandrere, med unntak av noen oldebarn og tippoldebarn.
Page updated
Report abuse