Slettebakken skole er en barneskole i Årstad bydel i Bergen. Skolen ble bygget i etterkrigstiden, da behovet for boliger og skoler ble stort. Skolen var på et tidspunkt landets største, med over 1300 elever. Det unike med Slettebakken skole er antallet elever med innvandrerbakgrunn ved skolen. Skoleåret 2024/2025 ble det snakket over 40 ulike språk på skolen, både av elever og lærere.
I prosjektet med Slettebakken skole har vi intervjuet seks ansatte ved skolen, en lærer, en morsmålslærer, en elevassistent og fire renholdere. Alle med ulik bakgrunn. Lærer Andrew møtte sin norske kone da hun studerte i England, da studiene var over valgt han å bli med Line til Norge. Renholder Fereia Omer forteller om en vanskelig oppvekst i Eritrea preget av krig og uroligheter. På Slettebakken opplever Fereia at hun blir satt pris på.
Det spesielle med alle fortellingene er at til tross for at de er svært ulike, så er en fellesnevener den positive omtalen av Slettebakken som arbeidsplass. På Slettebakken er mangfoldet en styrke! Memoars prosjektmedarbeider Isabel startet en intervjuserie med ansatte våren 2025. Se intervjuene under.
Burak Demirci er Tyrkisk og har blant annet arbeidet flere år som sirkusartist i hjemlandet. Han forteller om en oppvekst preget av mye idrett og aktivitet. Han har også deltatt i "Tyrkias Talenter"! Burak møtte sin norske kone da hun var gjest på hotellet der han arbeidet som underholdning. I dag er Burak ansatt som elevassistent på Slettebakken skole.
Fereja Omer-Asenai
Fereja Omer-Asenai forteller om en vanskelig oppvekst i Eritrea preget av krig og militærtjeneste fra ung alder. Hun beskriver en dramatisk flukt via Sudan til Norge, der hun har skapt et nytt liv med arbeid og trygghet for familien. Hun uttrykker stor takknemlighet for mulighetene i Norge, og reflekterer over tap, traumer og kulturell tilpasning.
Andrew J. Clarke
Stephen Andrew Erskin vokste opp i industribyen Alva i Skottland i et stabilt, men klassedelt miljø. Etter studier ved universitetene i Aberdeen og Robert Gordon’s Institute of Technology fikk han jobb i oljebransjen og ble sendt til Norge for å bidra til etableringen av et laboratorium på Ågotnes. Det planlagte seksmåneders-oppholdet utviklet seg til et liv i Bergen, hvor han etablerte familie med en norsk kollega og fikk to sønner. I intervjuet reflekterer han over forskjeller mellom Norge og Skottland, særlig knyttet til språk, sosiale relasjoner og identitet, og forteller hvordan humor, musikk og familieliv har vært viktige deler av tilhørigheten hans i begge land.
Anjuara Parvin-Harque
Anjuara Parvin-Harque vokste opp i en landsby i Bangladesh, der hun ble oppdratt av mormoren mens foreldrene arbeidet i Norge. Etter mormorens død flyttet hun som 11-åring til Bergen tidlig på 1990-tallet for å gjenforenes med familien. Overgangen til et nytt klima, språk og samfunn var krevende, men med støtte fra skole og omgivelser lærte hun etter hvert norsk og fant sin plass. I intervjuet reflekterer hun også over familieliv og hvordan hun har forsøkt å balansere egne kulturelle verdier med oppdragelsen av barn i Norge.
Shepak Addin Thakuri
Shepak kom til Norge som student på slutten av 80-tallet. Da studietiden var over fikk han beskjed om at han ville bli kastet ut av landet. Heldigvis var han forelsket og ble raskt gift, og da fikk han bli i Norge. Shepak har hatt en rekke jobber i Norge, men har de siste 15 årene arbeidet som renholder på Slettebakken skole.