Gullfunnet brakte ytterligere lykkejegere til regionen – ikke bare fra Klondike, men fra hele Nord-Amerika, samt Skandinavia og Europa. Byen som vokste frem gjorde så først-og-fremst til gode for gullgravingen – og dets sosiologiske oppsett var til å begynne med lignende den som har fulgt marsjerende armeer siden fordums tid: prostituerte, kokker og vaskedamer; fjerne slektninger, edsvorne og venner av venner. Samene, med sine reinflokker, solgte tørket reinkjøtt til lykkejegerne i Nome. Et slags menneskelig økosystem var blitt skapt – et samfunn hvor man ble rangert etter bruksverdi; et samfunn hvor samene hadde en viss maktposisjon.

Det var dog på sitt beste en krøkket form for makt. Samuel Balto, som utvandret fra Norge i 1898, beskrev situasjonen slik:

• 1900: Gudbrand Lomen og hans sønn Carl (første og annengenerasjons norsk-amerikanere) ankommer Nome; på den tiden intet mer enn en glorifisert campingplass, innbyggerne av hvilke nær-sagt alle sammen graver etter gull. Carl vil senere bli kjent som “Reinsdyrkongen”, og starter det mektige Lomen-selskapet.

• 1905: Kritikk rettes mot at samer og Yukon Relief-affilierte nordmenn eier de fleste reinsdyrflokkene, og ikke urbefolkningen selv. Dette er starten på de første etniske spenningene. Saken blir brakt for den amerikanske kongressen. I skyggen står Lomen-familien, enda ikke nevneverdige spillere når det kommer til reindrift i Alaska.

• 1909: Samer, på den amerikanske kongressens fordring, mister jobben som instruktører for reindriften – innfødte alaskaværinger overtar. Reinflokkene er dog stadig konsentrert i samiske og norske hender. Dette er det første stykke legislasjon som kommer på bekostning av de samiske utvandrerne. Yukon-relief misjonen er offisielt over, men både samer og nordmenn forblir i Alaska, stadig i søken etter et bedre liv i Amerika – om det så allerede er realisert eller enda bare en drøm.

• 1910–1918: Reindriften i Alaska vokser enormt, stiger til over hundre-tusen reinsdyr. På denne tiden stiftes Lomen-kompaniet. 1914 tar Carl Lomen opp store lån hos den da legendariske gullgraveren Jafet Lindeberg, og øyner seg muligheter for et kommersielt imperium. Mange samer, hvilke oppdrag fra den amerikanske stat hadde utløpt eller blitt annullert, selger sine flokker til Lomen og går i hyre hos dem. Reinsdyrkongen Carl er født.

• 1925: Serum-løpet – hunden Balto blir berømt. Hunden var oppkalt etter den tidligere nevnte samen Samuel Balto. Samuel var en kuriositet i det henseende at han i Nome både drev reindrift og prøvde seg som gullgraver. Han var også en eventyrer, og var med Fritjof Nansen på (minst) én av hans ekspedisjoner. Samuel var berømt i sin tid – i likhet med andre polfarere og eventyrere –, særlig blant samene.

• 1926: Lomen-kompaniet bruker reinsdyr og samefolk i samarbeid med Macy’s – et amerikansk varemagasin – sin årlige regionale juleparade. Skaper et pop-kulturelt bilde (som vedvarer til dags dato) av "Santa Claus" og hans alver, som i den amerikanske tradisjonen bærer kleder som har en påfallende likhet til samedrakten (krøllede sko, bjeller i hatten osv. …)  Reinsdyrmotiver blir fra denne tid et standard julebilde i USA, særlig som driftsdyrene til julenissens slede.

• 1928: De innfødte innuitene fordrer fire av sine reinsdyrsgjetere til å samle seg i en koorporasjon, for bedre å føre konkuranse mot Lomen-kompaniet. De var dog ingen match for det store, vel-finansierte selskapet som allerede hadde begynt å sluke mindre virksomheter, drevet av urfolk og samer.

• 1929: Børskrakket I USA.

• 1930: Antallet reinsdyr i Alaska når sitt senit – 600.000 reinsdyr beiter i det ytterste nord. Til sammenligning er det ca. 250.000 tamrein i Norge per dags dato.

• 1934: Den amerikanske føderalstaten, nå under Franklin D. Roosevelts kontroll, vurderer å kun tillate Alaskas innfødte å eie reinsdyr – sannsynligvis ment som en New Deal-motvekt til Lomen-kompaniets monopol, samt den økende innfødte bitterheten i dette henseende. Lomen selger alt de eier til den amerikanske stat – inkludert dyr, bygninger og økonomiske fond, i frykt for kommende legislasjon. Carl Lomen flytter til Seattle, Washington og skriver sine memoarer. Peer Gynt-eventyret til Lomen-familien er over.

• 1937: Reindriftloven ("The Reindeer Act") går gjennom i den amerikanske kongressen og gjør det ulovlig for andre enn innfødte alaskaværinger å eie reinsdyr. Loven var sannsynligvis ment for å bryte opp bedrifter likt Lomen, men disse hadde gjennom sine kontakter i statsapparatet allerede solgt seg ut. Samene blir tvunget til å selge flokkene sine under markedspris – muligens en utenkt konsekvens av det hele – for tre-fire dollar per dyr. Ifølge den samisk-amerikanske journalen Baiki (se kildene for internettlenker) følte samene seg bedratt av den amerikanske regjeringen. Flertallet hadde giftet seg inn i den lokale befolkningen og forble følgelig boende, men noen forlot Alaska for Norge og andre amerikanske stater – til Kautokeino og Washington stat, respektivt.

Tretten år senere var det bare 25 000 rein igjen i Alaska. Enda reinsdyrbefolkningen i USA vil øke med tiden, når den aldri igjen de svimlende høydene som den bar i mellomkrigstiden.