Memoar har de senere årene arbeidet med å samle inn muntlige kilder fra innvandrere og deres etterkommere i Oslo-området, som ledd i en større dokumentasjon av migrasjonshistorien knyttet til innvandring og utvandring til Norge. Det følgende er resultatet av dette arbeidet.

Pakistansk arbeidsinnvandring til Norge tok til på starten av 1970-tallet, da unge menn kom for å ta arbeid i industri og servicenæringer. Mange hadde planer om å returnere til sitt hjemland, men ble dog værende. Ut over tiåret kom koner og barn etter, i det som ble den første store familiegjenforeningen fra et ikke-vestlig land til Norge. Blant dem som ankom som barn på denne tiden, var det flere som opplevde en gradvis tilvenning til norsk språk og samfunn, samtidig som hjemmet holdt fast ved pakistanske tradisjoner, især mattradisjoner og religionen. For noen ble dette starten på en dobbel tilhørighet som siden har preget innvandrernes egen identitet og identiteten til deres etterkommere. I dag er personer med pakistansk bakgrunn en etablert del av det norske samfunnet, synlige i både arbeidslivet, kulturlivet og i den offentlige debatten. Samtidig reises det jevnlig spørsmål om hva det vil si å være norsk – og om dette også rommer dem hvilkes foreldre eller besteforeldre kom hit som fremmede.