Skottland

Om prosjektet

Skottland og Norge har en lang migrasjonshistorie, som strekker seg helt tilbake til middelalderen. I Bergen har Skottene samlet seg i Bergen Scottish Society, en gruppe for skotske innvandrere, folk som har bodd eller arbeidet i Skottland, eller folk med skotske ektefeller eller andre familiemedlemmer. Gruppen er også åpen for folk som bare har en sterk kjærlighet til Skottland. De har jevnlige samlinger, ofte knyttet opp til Skotske høytider og markeringer. En av de viktigste er Burns Night, som markeres i slutten av januar hvert år. Med haggis, sekkepiper og kilt samler skottene seg for å feire hjemlandet. Delprosjekt Skottland startet opp høsten 2024 med en Mimrekveld i samareid med Bergen Scottish Society.

Intervju Skottland

Det følgende er en gjenfortelling og refleksjon rundt delprosjektet av Isabel Sandvik Shepherd, produksjonsmedarbeider hos Memoar, basert på intervjuene fra denne serien.

Fra skotske prinsesser til norske au pairer- kjærlighetsmigrasjon

Skottland og Norges tette bånd strekker seg helt tilbake til Middelalderen. Da ble skotske prinsesser sendt til Bergen for å gifte seg med Norske konger, både som et ledd i politiske maktspill, men også for å styrke Norges rolle som et verdig europeisk kongedømme. Det er kort vei mellom den skotske østkysten og den norske vestkysten, dette har ført til at Bergen og Vestlandet har hatt en markant migrasjon fra Skottland over lengre tid. I intervjuserien Skottland får vi et innblikk i flere ulike historier, men alle med det samme temaet- kjærlighet!

To norske au-pairer og Glasgow

George Shepherd ble født i Paisley, Skottland i 1949 og vokste opp i etterkrigstidens Storbritannia. Han forteller om en barndom preget av enkle kår, tidlig arbeidserfaring og en sterk reiselyst. Allerede som tenåring begynte han å jobbe i hotellbransjen, noe som førte ham til forskjellige steder i England og Skottland. På slutten av 1960-tallet møtte han sin norske kone Margrete, og flyttet til Norge hvor han jobbet i fiskeindustrien, bygde hus, og senere utdannet seg innen skipsfart.

"Jeg var så forelsket, hun var så vakker. Denne nydelige norske jenten, med det blonde håret...så jeg fulgte med henne til Norge" [00.07.25]

George beskriver overgangen fra storbylivet i Glasgow til den lille bygden Vestvik i Sveio som brå. Han ankom Norge en tidlig søndags morgen i juli 1970. Den forvirrende skotten fikk hjelp av en forbipasserende til å ringe til sin utkårede. Men beskjeden han fikk i andre enden var klar "Du kan ikke ringe nå, du må vente til etter kirketid!"

Svigerfamilien tok godt i mot ham, men George lurer på hva svigerfar tenkte da Margrete presenterte den langhårede skotten for dem. "I Norge i 1970 var ikke langt hår på mannfolk så vanlig". George ble med svigerfar på fiske og gjennom arbeidet på båten lærte han raskt å snakke norsk. Til sin forlovedes fortvilelse hadde han lært "sjømannsnorsk"! Fiske gav mersmak og George utdannet seg til styrmann og ble etterhvert kaptein på båter for et norsk rederi. I dag har George innvandret til Norge for andre gang, etter 30 år i først England og Skottland. George beskriver avgjørelsen om å flytte tilbake til Norge som å "komme hjem".

James Fulton ble, som George Shepherd, født i 1948 i Glasgow og vokste opp i en trygg, men disiplinert familie. Moren var gymlærer, faren drev med potethandel og leide en stor gård. Jim slet med dysleksi i skolealder, men fant mestring i kunst, idrett og praktisk arbeid. En lærlingeplass i ingeniørfaget ble et viktig vendepunkt. I 1970 møtte han Elna, som arbeidet som au-pair i Glasgow.

"Jeg var stormforelsket, denne lille, søte, norske jenten var helt anderledes enn alle jeg hadde møtt i Glasgow." [00.19.35]

James og Elna ble gift på Tysnes utenfor Bergen. James ble forelsket i den norske kysten, han beskriver Glasgow som en skitten, røff, industriby, og innseilingen til Bergen som noe av det vakreste han hadde sett. James ble godt tatt i mot på Tysnes , hele sommeren i 1970 brukte de på å reise rundt Vestlandskysten for å besøke Elnas familie. "Jeg har aldri spist så mye jordbær og is som jeg gjorde den sommeren" James og Elna etablerte seg i Glasgow, der ble Elna en slags formidler av norske au-paierer til Skottland.

I 1985 flyttet familien til Norge, James beskriver overgangen som tøff. Det var vanskelig å integrere seg, nordmenn var ikke lett å bli kjent med. De første to årene savnet James Skottland, men han fikk eterhvert gode venner og fritidsaktiviteter i Norge.

Stephen Andrew Erskin vokste opp i industribyen Alva i Skottland i et stabilt, men klassedelt miljø. Etter studier ved universitetene i Aberdeen og Robert Gordon’s Institute of Technology fikk han jobb i oljebransjen og ble sendt til Norge for å bidra til etableringen av et laboratorium på Ågotnes. Det planlagte seksmåneders-oppholdet utviklet seg til et liv i Bergen, hvor han etablerte familie med en norsk kollega og fikk to sønner.

Da Stephen kom til Norge første gang i 1983 var overrasket over den strenge alkoholpolitikken. Han var stasjonert på Sotra og ville handle seg et par øl. Desverre var det kun mulig å få tak i alkholfritt øl på Sotra - den gangen det måtte en til Bergen for å kjøpe, et sjokk for en Skotte som var vant til å få tak i alkohol lettere enn som så. Stephen synes også at Nordmenns tanke om å kjøpe bolig før fylte 30 var svært ulikt slik unge mennesker i Skottland hadde det.

"Jeg kom her på en seks måneders kontrakt, men fikk svigermor fra Laksevåg!" [00.31.50]

Stephen beskriver utfordringer ved å lære norsk, ikke fordi språket er teknisk vanskelig, men alle nordmenn prater så godt engelsk! "Jeg skulle kjøpe epler på fisketorget og jeg snakket norsk. Da spurte han jeg handlet hos "Do you think I don't speak english?!".

Kjærligheten til teateret

Rosemary "Nanny" Lund forteller om en oppvekst i England og Skottland, der hun tidlig forelsket seg i sang og teater. Hun var medlem i amatørteater og sang i kirkekoret. Teateret var hennes store kjærlighet.

Som voksen arbeidet Rosemary på restauranter i Edingburgh, før hun tok en sjans og mønstret på som mannskap på seilbåt i Middelhavet. Der var hun kokk, mannskap og stuepike. En vinter mens Rosemary lå til kai og passet båten møtte hun en norsk mann. Hun ble med mannen til Bergen, de giftet seg og stiftet familie.

" I started BADS, and it's the best thing I've ever done. We have a marvelous time with BADS" [00.19.17]

Etter en reise i hjemlandet i 1998, der hun så et Britisk pantomime teaterstykke, startet Rosemary teatergruppen BADS-Bergen Amateaur Dramatic Society. Rosemary hadde fra barndommen av en kjærlighet til teateret, men hun ble frarådet en karriere innenfor scenekunsten. I godt voksen alder tok hun sats og vekket liv i teaterdrømmen. Hun hadde savnet et britisk teater i Bergen, og hvorfor ikke starte noe selv? Det første stykket BADS satte opp 1998 var Sleeping Beauty- Tornerose. Teatergruppens magiske formel på scenen er å kombinere norsk og engelsk i replikkene.

BADS er åpen for mennesker i alle aldre og alle funksjonsutfordringer. Rosemary forteller at den yngste på scenen er 6 år og den eldste er henne selv, 93 år! Rosemary gikk bort 6. januar 2026. Teateret var hennes store kjærlighet og Rosemarys minne lever videre gjennom BADS forestillinger.

Noe av det som er påfallende likt med historiene til Skotter som har innvandret til Norge er det norske forholdet til alkoholpolitikk og utfordringer med å bli kjent med nordmenn. Både Andrew og Stephen beskriver nordmenn som reserverte, og glad i familie og det å være hjemme. Men flere av de skotske migrantene uttaler at Skotter og Vestlendiger er ganske like, og at det gjorde det lettere å finne seg til rette i sitt nye hjemland.

Page updated

Report abuse